Opptøyer i Cochabamba

Søndag 4. mai, er det ventet enda en runde med store voldelige opptøyer i Cochabamba, byen vi er i. Den politiske situasjonen i Bolivia er veldig spent. Det er ventet tusenvis av tilreisende fra landet, som kommer for å demonstrere med skytevåpen, kniver og stokker.

Sist dette skjedde, og det er ikke lenge siden, ble mange mennesker drept og enda flere skadet. Bolivia er i en vanskelig politisk situasjon, og det rapporteres at tusenvis er på vei til byen. Det har medført at vi har avlyst stormøtet vi skulle ha for alle forsamlingene nede i byen. Også fotballkampene er avlyst. Vi kommer til å ha møte her i Cruce Taquiña. Det er på samme stedet som vi bor. Det er farlig å gå ut på søndag nede i byen, men her ute i Cruce Taquiña, regner en med at alt vil være rolig.

Vi trenger å be til Gud for helgen, og dagene framover, for landet er i store politiske vanskeligheter.

Til Oruro

Torsdag reiste vi til Oruro, byen som er verdenskjent for sine festivaler til ære for djevelen.
Da vi hadde satt oss på bussen kom det som det pleier her i Bolivia, alle mulige slags selgere inn på busse for å tilby varene sine. En kvinne som var døvstum kom også inn for å selge noen kort for en krone. To av jentene i teamet spurte om de kunne få be for henne. Siden vi satt samlet, la vi alle hendene på henne og bad til Gud. Guds kraft kom øyeblikkelig og da hun måtte springe av bussen før den gikk, kunne hun høre litt og hun sa noen svake ord. Hun gråt av takknemlighet. Selv om vi skulle ønske å ha mer tid med henne og at hørselen hadde kommet skikkelig, er vi likevel glade for å ha sette et under og ber for henne at det Gud har begynt skal han fullføre.

Vel framme i Oruro dro vi på hotellet før vi spiste. Noen bad for kvelden mens andre tok en tur på markedet i byen. Alle merket at vi var 3700 moh. To etasjer med trapper kjennes på pusten for folk med heller laber kondis.
Vi var med ute på gatene og inviterte til møtet. Og lokalet ble faktisk fult. Igjen var det drama, vitnesbyrd, forbønn og en klar forkynnelse av evangeliet som utgjorde hoveddelen av programmet. 15 stykker tok imot Jesus og Gud gjorde gode ting for flere som led av sykdommer. Noe av dette er ting som må prøves ut over tid.

I dag på fredag, reiste vi hjem igjen til Cochabamba, men før det var i og badet i en av de varme kildene utenfor byen. Det var svært kaldt i Oruro, men vannet i kildene var i alle fall varmt nok. Flere fra menigheten var med oss og tre av dem ble døpt i vann. Nå er vi tilbake i Cochabamba, og vi går en spennende helg i møte.

Tilbake til Sacaba

Onsdag var det full fart igjen med bibelskoleundervisning. En av studentene, Manuela, traff teamet i fjor. Hun fortalte vitnesbyrdet sitt om hvordan Gud hadde helbredet mange i hennes familie både fra kreft og andre dødelige sykdommer. Teamet i fjor var hjemme hos dem og bad for eldste sønnen hennes. Han hadde fått øye ødelagt i en eksplosjon på jobben og hele innmaten i øyet hadde rent ut. Teamet i fjor bad for ham. Det Manuela nå kunne fortelle, var at han hadde hatt så vondt og vært så deprimert at han ville ta sitt liv. Men da vi bad for ham, for et år siden, fikk han livsmotet tilbake og kjente at smertene forsvant. Etter at vi var dratt, spurte han moren hva hun hadde lagt på øyet hans, fordi synet var delvis kommet tilbake. Nå et år etter er han tilbake i jobb og ser på øyet, selv om han fortsatt ser litt dimt. Det var fantastisk å høre hva Gud gjorde.

Barna kom springene mot oss da vi kom for å spise lunsj sammen med dem denne dagen også. De omfavnet oss og kysset oss i takknemlighet over hjelpen de får.

På kvelden var vi i Sacaba, der teamet i fjor var med å starte en ny menighet. Den har nå vokst til ca 150. Det er mange barn med der, flere har nå blitt døpt og enda flere skal døpes neste onsdag. Vi hadde drama, vitnesbyrd og undervisning for dem. Vi gjorde dette sammen med tredjeåret på bibelskolen her. Drama var så vellykket at de ikke gav seg før de hadde fått se det gang til. Endre delte evangeliet og inviterte til frelse og forbønn for syke. Flere kjente at de ble bedre der og da.

På jungeltur i Inkachaca

Tirsdag hadde vi fri, så da dro vi på jungeltur til Inkachaka, det gamle Inkarikets sydligste utpost. Der fikk vi oppleve hvordan det var å ta seg fram i regnskogen uten store kniver til å hogge seg vei med.

Fiskerestauranten like ved bød på knallbra fisk som de øste rett opp fra dammen og stekte. Ferskere kan man ikke få det. På kvelden slappet vi av der vi bor, og fikk deilig mat tilberedt av Dolly og Freddy, som steller med oss som om vi var noe stort. De er full av kjærlighet både til Gud og mennesker.

Hilsen fra Bolivia

Hei alle sammen.
Her i Bolivia har vi hatt lite tid til å legge ut stoff på bloggen. Den ene gangen det kunne gått var nettverket nede. Men nå blir det forhåpentligvis bedre. Vi har hatt en spennende uke med mange aktiviteter.
På mandag var vi med på formiddagen på bibelskolens førsteår, der Norleif underviste. Etterpå spiste vi lunsj med barna som er med på matprogrammet i Cruce Taquiña. For noen herlige barn. Det er ca 70 av dem. Så fikk vi melding om at baggasjen til Ingrid O og Hildegunn hadde kommet fram så det var deilig å få alt i egne hender. For Ingrid sin del var kofferten blitt åpnet og videokamera og diverse var blitt stjålet. Men hun la det bak seg uten å klage. Så underviste vi på bibelsolens tredjeklasse om misjon på kvelden. Det gikk kjempebra. Budskapet ble tatt godt imot.

Gud jobber iherdig:-)

Denne uken har vært mer spennende og inspirerende enn jeg forventet at den ville bli. Jeg hadde mange punkter på listen min over ting som skulle gjøres og noen over ting jeg hadde ønske om å gjøre, og et av dem var å få dele evangeliet med to jeg ikke kjenner, hver uke. Og Gud hører bønner... Jeg har fått dele evangeliet med to denne uken, og forventer flere å få dele evangeliet med neste uke;-)
Jeg har fått være til velsignelse for andre søsken også og det er jo alltid kjekt å være til hjelp:-) Jeg ser frem til neste uke med stor forventning fordi Gud har talt til oss denne uken om å være "pålogget" og klar når han taler til oss. Jeg vil med iver og forventning være klar for å tjene kongenes Konge og herrenes Herre:-)

Til teamene i Bolivia og Filipinene: Jeg gleder meg over å høre hvor fint dere har det, og over hvordan Gud tar seg av dere. Det skal bli overmåte kjekt å høre alt når dere kommer hjem. Det var artig å se bilder fra Filipinene. Kenneth: Du er helskjønn. Jesus elsker deg!!! Til alle: Legg gjerne inn flere bilder:-)

God helg til begge teamene. Stå på:-)

Anita

Mabohay

Nå er vi i Cotabato på Mindanao. Vi er i full gang med sommerleir for ungdommer. Siden torsdag kveld har vi vært sammen med ca 90 ungdommer fra tre forskjellige menigheter. Det har vært fantastiske møter, hvertfall én frelst i dag og flere døpt i Den Hellige Ånd. Dagene går slik: Opp halv seks, sloss om dusjen, undervisning fra 8 til 11, responsgupper, fem timer utendørslek, en kjapp tur til hotellet ( 10 deilige minutter i air-con), før vi fortsetter med undervisning og lovsang til 9. Lovsangen er ingen fryd for øret, lyden sparer de heller ikke på. Men de priser Gud helhjertet - det er det ingen tvil om. Vi koser oss med mange nye venner, og dagene er fantastiske, selv om temperaturen er godt over 30 grader.

Hilsen fra et trøtt superteam som skal hoppe til køys nå.

BERGEN 4 EVER!

Ja da sitter vi i Birgittes hage og nyter det flotte været med et lite besøk. Det er Birgitte sin bursdag. :) De siste dagene har vi jobbet med alt fra musikkstudioarbeid til websideting. Det har også blitt mye tid til venner og godt fellesskap :) I dag reiser vi til Stord. Det blir spennende! Vi gleder oss til å se hvordan de jobber på lag med Gud i hverdagen, og til de forskjellige utfordringene vi kommer til å møte. 

Det var kjekt å høre fra de andre teamene, Gud gjør gode ting! Vi gleder oss til å høre mer fra dere framover.

Birgitte & Christian