Filippinene- teamet "vel framme"

Nå er vi som skulle til Filippnene vel framme på basen; i hvert fall noen av oss. Vi var 8 stykker som dro, mens det var kun 7 stykker som kom fram. Vår kjære Kristine ble nektet avgang i Asterdam, så hun ble igjen der. Grunnen var at passet hennes ikke var gyldig et halvt år etter gjenkomst, noe som visst nok er blitt en regel. Regelen er grei, men da burde de opprettholdt den på Flesland også. Om hun hadde blitt stoppet der, ville ting kunne ordnet seg, det er verre når man er i Amsterdam en fredags ettermiddag. Nå er passet kommet i orden, så nå venter hun i Amsterdam i håp om å få et fly. Flyet som går i dag var fullbooket, så hun står der på venteliste. Hva som skjer videre, er derfor uvisst. Hun kan ikke vente på flyplassen i Amterdam for alltid, samtidig som det ville vært et stort tap å miste henne. Vi har bedt, og har tro for at Gud vil ordne dette. Vi tror at vi er sendt, som et team, av Gud til Filippinene; det inkluderer Kristine!

Filippineneteamet vel avgårde

Opp klokken halv tre, en runde i by'n nattestid med minibussen for å plukke opp entusiastiske bibelskolestudenter, for å komme til flyplassen før fire. Slik begynte denne dagen. Men så kom de da avgådre da, hele teamet av praktiserende studenter pluss reiseleder Kristin, på utflukt til fjerne Østen for å evangelisere.

Til å ha sovet så lite virket de forbløffende opplagt. Det kan ha noe å gjøre med at de skal sitte på flyet og ikke i klasserommet. Og så kan det ha noe å gjøre med at de nå skal ut og forkynne og ikke bare sitte å høre.

Vi får se hvordan de ser ut når de kommer hjem.