Jeg forstaar at min lille ekstra-ferie her i Amsterdam allerede er viden kjent. Saa da er det vel paa sin plass med en liten opptatering fra eventyreren selv..
Jeg fikk altsaa ikke vaere med paa flyet til Manila. - Kristine, you are not traveling today, var beskjeden jeg fikk. Kjipt. Meget kjipt.
Men, heldigvis finnes det ambassader, og gode folk som vil hjelpe. Stein, vaar kjaere laerer fikset det slik at jeg fikk et midlertidig pass paa den norske ambassade. Og etter en liten bomtur innom Amsterdam sentrum, litt krangling med en taxisjaafoer som ikke klarte aa finne gaten jeg ba om, fant vi ut at ambassaden laa i Haag, en annen by. Haha, stakkars taxisjaafoer.
Saa, ca 5 timer etter flyet gikk, hadde jeg et nytt pass i haanden, GYLDIG denne gang, og var tilbake paa Schipol Airport.
Og siden fredag kveld har jeg gaatt uttallige skritt inne paa flyplassen, staatt paa venteliste til et overbooket fly igaar, (som jeg ikke kom med), og sovet 2 netter paa hotell. Naa sitter jeg paa flyplassen igjen, innsjekket og klar til avgang om 3 timer - denne gang med CONFIRMED billett og GYLDIG PASS. Halleluja.
Jeg har laert aa se det positive i alt som skjer. Saa her faar dere 3 positive ting med aa bli forlatt paa en flyplass i et fremmed land..
1. Vi har hatt en diskusjon om hvorvidt man er i et land naar man bare er paa flyplassen. Skuffelsen var stor da vi forstod at det ikke gjelds som aa ha vaert i landet.. Velvel. Gjett hvem som helt aerlig kan si at hun har veart i Nederland.
2. Jeg har faatt utfordret og utviklet mine ferdigheter i aa overtale, spoerre og trygle paa engelsk. Og det har jammen meg funket ganske bra.
3. jeg har kjent Guds trofasthet i mange ting. Det er fullt av mennesker som har veart hjelpsomme, flybilletten slapp jeg aa betale for, og damen paa ambassaden ventet 2 og en halv time etter stengetid, kun for meg.
Halleluja, Gud er god!
gleder meg til aa endelig komme fram!
Hilsen Kristine paa tur
søndag 27. april 2008
Abonner på:
Innlegg (Atom)
