Torsdag reiste vi til Oruro, byen som er verdenskjent for sine festivaler til ære for djevelen.
Da vi hadde satt oss på bussen kom det som det pleier her i Bolivia, alle mulige slags selgere inn på busse for å tilby varene sine. En kvinne som var døvstum kom også inn for å selge noen kort for en krone. To av jentene i teamet spurte om de kunne få be for henne. Siden vi satt samlet, la vi alle hendene på henne og bad til Gud. Guds kraft kom øyeblikkelig og da hun måtte springe av bussen før den gikk, kunne hun høre litt og hun sa noen svake ord. Hun gråt av takknemlighet. Selv om vi skulle ønske å ha mer tid med henne og at hørselen hadde kommet skikkelig, er vi likevel glade for å ha sette et under og ber for henne at det Gud har begynt skal han fullføre.
Vel framme i Oruro dro vi på hotellet før vi spiste. Noen bad for kvelden mens andre tok en tur på markedet i byen. Alle merket at vi var 3700 moh. To etasjer med trapper kjennes på pusten for folk med heller laber kondis.
Vi var med ute på gatene og inviterte til møtet. Og lokalet ble faktisk fult. Igjen var det drama, vitnesbyrd, forbønn og en klar forkynnelse av evangeliet som utgjorde hoveddelen av programmet. 15 stykker tok imot Jesus og Gud gjorde gode ting for flere som led av sykdommer. Noe av dette er ting som må prøves ut over tid.
I dag på fredag, reiste vi hjem igjen til Cochabamba, men før det var i og badet i en av de varme kildene utenfor byen. Det var svært kaldt i Oruro, men vannet i kildene var i alle fall varmt nok. Flere fra menigheten var med oss og tre av dem ble døpt i vann. Nå er vi tilbake i Cochabamba, og vi går en spennende helg i møte.
Da vi hadde satt oss på bussen kom det som det pleier her i Bolivia, alle mulige slags selgere inn på busse for å tilby varene sine. En kvinne som var døvstum kom også inn for å selge noen kort for en krone. To av jentene i teamet spurte om de kunne få be for henne. Siden vi satt samlet, la vi alle hendene på henne og bad til Gud. Guds kraft kom øyeblikkelig og da hun måtte springe av bussen før den gikk, kunne hun høre litt og hun sa noen svake ord. Hun gråt av takknemlighet. Selv om vi skulle ønske å ha mer tid med henne og at hørselen hadde kommet skikkelig, er vi likevel glade for å ha sette et under og ber for henne at det Gud har begynt skal han fullføre.
Vel framme i Oruro dro vi på hotellet før vi spiste. Noen bad for kvelden mens andre tok en tur på markedet i byen. Alle merket at vi var 3700 moh. To etasjer med trapper kjennes på pusten for folk med heller laber kondis.
Vi var med ute på gatene og inviterte til møtet. Og lokalet ble faktisk fult. Igjen var det drama, vitnesbyrd, forbønn og en klar forkynnelse av evangeliet som utgjorde hoveddelen av programmet. 15 stykker tok imot Jesus og Gud gjorde gode ting for flere som led av sykdommer. Noe av dette er ting som må prøves ut over tid.
I dag på fredag, reiste vi hjem igjen til Cochabamba, men før det var i og badet i en av de varme kildene utenfor byen. Det var svært kaldt i Oruro, men vannet i kildene var i alle fall varmt nok. Flere fra menigheten var med oss og tre av dem ble døpt i vann. Nå er vi tilbake i Cochabamba, og vi går en spennende helg i møte.
3 kommentarer:
Vi skal stå med å be for den døvstumme kvinnen på bussen. Halleluja:-)
Dette er gledelig å lese:) Gud gjør under!
Det finnes faktisk ingen vitenskapelig dokumentasjon for at bønn virker.
Kontakt universitetet i bergen, medisinsk fakultet, og prøv å få til noen tester med dem. Resultatet vil være: Bønn virker ikke bedre enn placebo. Altså det er TROEN på at det virker som faktisk virker - ikke noen høyere makt...
Legg inn en kommentar