Boliviteamet er kommet vel fram.

Etter 33 timers reise var vi der endelig. At to kofferter var blitt borte på turen og at en mann var blitt syk underveis, var det eneste som gjorde at reisen ikke hadde gått etter planen.

Da vi åpnet døren ut til hallen på flyplassen i Cochabamba, stemte sangen i fra en haug med barn som får mat fra matprogrammet vi støtter fra menigheten på Sotra, og en god gjeng med voksne. De tok imot oss med blomsterkranser, sang, flagg og mere til. Rett nok hadde vi flott mottakelse i fjor, men maken til dette… Så var det hele gjengen inn i en nokså stor minibuss, før det bar av gårde til Cruce Taquiña, der vi skal bo og ta del i mange ulike samlinger for barn og voksne, utdeling av mat og klær og sikkert mye annet. Jeg hørte nettopp Endre stå utenfor vinduet her og talte til 20 på spansk, mens skokken av hylende barn sprang hagen rundt for å gjemme seg.

I kveld skal vi ha velkomstsamling. Hva det betyr i alle sine praktiske detaljer er ikke godt å si ennå, men moro blir det nok. I morgen er det rett på med bibelskoleundervisning for min del. De er 60 studenter i år, noen kommer på morningen og resten på kvelden, så det fungerer fint å kjøre samme opplegg to ganger. Likt blir det jo aldri, men det betyr ikke så mye. De andre vet jeg ikke helt hva de skal gjøre ennå. Her er det bare å følge godt med og snu seg fort i svingene.

For meg som er her for andre gang, kan jeg bare si at det kjennes som oppfyllelsen av en god drøm å være tilbake.

Mandag:
Diego som var syk i går, har blitt bra igjen. Første runde på bibelskolen er gjennoført og alt står bra til.